Mange forskere og leger mener at mange helseproblemer er forårsaket av mangel på oksygen. Friske celler er aerobe, noe som innebærer at de trenger oksygen for å overleve. Usunne celle, bakterier og virus er anaerobe, noe som betyr at de kan overleve uten oksygen.

Ozon er en naturlig bestanddel av frisk luft. Det kan produseres fra de ultrafiolette strålene fra sola som ved jordens ytre atmosfære (som danner det beskyttende ozonlaget), eller det kan dannes kunstig med en ozon-generator.

Et ozon-molekyl består av tre oksygenatomer, som sammenlignet med et oksygen-molekyl kun består av to. Siden ozon er en svært reaktiv og ustabil gass, med en kort halveringstid før det reverseres til oksygen, er ozon det kraftigste og hurtigste oksidanten mennesket kan skape. Det kan oksidere enhver bakterie, mugg- og gjærsporer, organisk materiale og virus.

Ozon "bagging" er en prosess hvor ozon og oksygen blir pumpet inn i en lufttett pose som omkranser området som skal behandles. Dette gir kroppsvevet mulighet til å ta blandingen til seg.

Denne behandlingen sørger for intermitterende behandling av hele kroppen med 100% ren oksygen, ved høyere enn normalt atmosfærisk trykk – noe som til syvende og sist øker kroppens naturlige evne til helbredelse.

Høy-dose oksygenterapi er godkjent av American Medical Association og Medicare som behandlingsform. Selv om det som oftest er brukt primært som en nødsfallbehandling er det ofte brukt som en kostnadseffektiv supplements- eller forbedringsterapi.

Personer som kan finne fordeler av denne terapien er de som lider av av ulike lidelser eller skader assosiert med surstoffmangel, eller mangel på oksygen på cellenivå. Det er ved dette cellevevsnivået alt liv finner sted.

Til tross for at det er et naturlig stoff produsert i kroppen, er hydrogenperoksid, H202, fremdeles betraktet som medisin når det brukes i oksidativ-terapi. Denne terapien blander inn svak, men svært ren hydrogenperoksin i en sukker- eller saltvannsblanding – den samme som brukes for intravenøs mating ved sykehus. Dette blir sakte injisert i doser på 50-500 ml inn i en stor åre -vanligvis i armen - over en periode på 1+3 timer, avhengig av mengden som gis og pasientens tilstand.

Dette kan også kombineres med ultrafiolett blod-lysing for å maksimere oksidativ-terapien.

Over de siste tiårene har det blitt fastslått at ultrafiolett lys av varierende bølgelengde har vært svært effektivt i å ødelegge blod-bårne patogener, i tillegg også høyne kroppens eget immunsystem. Nylige teknologiske oppfinnelser innen elektronikk, pærer og lasere – i kombinasjon med utvikling i fotoaktive substanser – har brakt denne teknologien til et gjennombruddsnivå.